Vikna - ti på topp

Berggården

Berggarden.jpg (33587 byte)Mot slutten av 1800-tallet etablerte Johan Berg et handelssted i Rørvik. Etableringen fikk stor betydning for utviklinga av Rørvik som handelssenter. Selve hovedbygningen - Bergården (bildet) - er fra 1879. Her ble det omsatt forbruksvarer og utstyr av alle slag. Butikken (det lille bildet) ble drevet fram til begynnelsen av 1970-tallet da Berggården ble overtatt av kommunen og ble hovedsete for Woxengs Samlinger - seinere Kystmuseet i Nord-Trøndelag. Om sommeren er det omvisning og kaffeservering i Berggården. Hagen er holdt ved like og er tilgjengelig for gjester. Fra hagen har du også adgang til museets båtsamling i naustet ved sjøen. Brygga (Heimbrygga) er restaurert og satt opp lenger ut mot Nærøysundet.

På slutten av 1980-tallet ble det satt opp et kombinert kontor, lager og utstillingslokale for museet på stedet der den tidligere borgstua og driftsbygningen stod. Her ligger også kommunens bibliotek. Både administrasjonen og de viktigste utstillingene er i dag flytta over i det nye kystkultursenteret - Norveg - som stod ferdig sommeren 2004.


Borgan

Borgan.jpg (29291 byte)Borgan er Viknas utpost mot havet - et kvarters fergetur fra Ramstadlandet. Skjønt... Kommer du først til Borgan, har du ikke inntrykk av å befinne deg langt til havs. Den store skjærgården, og de store øyene Kalvøya og Frelsøya, beskytter godt mot vær og vind. 

Bosettinga på Borgan skriver seg langt bakover i tid og det finnes rester etter steinalderbosetting. På Vollan finnes det også rester etter atskillig yngre bosetting, fra den såkalte bureisingstida på 30-tallet. Alt dette kan du se om du tar turstien rundt Trollskardtindan. Der kan du også se Erlemannskoen - en skoformet stein, etter sigende skoen til et lokalt troll. Fra toppen av Lyngstuen (89 m. o. h.) har du god oversikt. Vil du enda lenger ut kan du ta deg over Buvadet til Kalvøya, slik budeiene gjorde. Her var det nemlig sæterdrift for ikke alt for lenge sia. 


Grinna fyrGrinna.jpg (25853 byte)

Grinna fyr, oppsatt 1904, er et fyr med en lang og viktig historie for Namdalskysten. Fyret er bygget som støpejernstårn, plassert på en solid fem meter høy steinsokkel, og naustet ved landingskaret er i betong. Et tilbygg i to etasjer, også i betong, ble oppført i 1964, da strømaggregater ble installert. Innvendig består fyret av fire etasjer i tårndelen, samt lykterom på toppen, hver etasje inneholder et sove- eller oppholdsrom.

Landingsforholdene ved Grinna er dårlige, og det finnes flere historier om nesten-ulykker og vanskelige landinger, ikke sjelden ble vaktskifte utsatt i påvente av værforandring, og selv i maksvær sommerstid, kan det være vanskelig å ta seg inn i lagunen ved landingskaret hvis det er mye sjødrag.

Historiene er mange om forlis, grunnstøtinger og fartøyer i vansker på Folla. En underlig tildragelse var det da nordgående hurtigrute, Skjærstad, i 1946 gikk seg opp på skjærene ved Grinna i tykk tåke. Dette resulterte i et høyst uventet besøk for betjeningen på fyret, da kapteinen besluttet å landsette ca. 100 av passasjerene, for det meste kvinner og barn, på fyret. Hurtigruteskipet kom seg av ved egen hjelp og gikk for egen maskin inn til Rørvik, der den på grunn av store lekkasjer i skroget ble satt opp i fjæra.

Etter å ha vært bemannet i 83 år, ble Grinna fyrstasjon automatisert og avfolket 12. mai 1987. Folla Kystlag har inngått avtale med Kystverket om vedlikehold og bruk av fyret, og har satt i stand boligdelen for utleie. Et opphold på Grinna fyr, gjerne med overnatting, kan anbefales for den som ønsker en avstressende ferie.

Kontakt Folla kystlag på: www.kysten.no


Nordøyan

Nordoyan_400.jpg (17687 byte)Nordøyan sørvest for Vikna hører til de ytterste øyene i kommunen og er blant Norges eldste fiskevær. Bosetting kan dokumenteres helt tilbake til 1500-tallet. Nordøyan fikk molo og fyr allerede i 1893. I dag er det ingen fast bosetting, men det drives fortsatt fiskemottak i vintersesongen. Øya Heimværet med bygninger og kulturmiljø ble i sin helhet fredet av Riksantikvaren i 1996. Fiskeværet er i dag i privat eie og brukes blant annet til utleieformål. Se www.nordoyan.no.

Den 21. oktober 1962 forliste hurtigruteskipet ”Sanct Svithun” like utenfor Nordøyan. 41 mennesker mistet livet i det som er den største skipsulykka i Norge i fredstid. De fleste av de som berget livet etter forliset kom i land på Nordøyan og ble tatt hand om av fyrbetjeningen. I 2002 ble det reist en bauta på øya til minne om forliset.


Norveg

Norveg_450.jpg (18899 byte)Etableringa av det private museet på Vågsenget, som Paul Woxeng foretok i 1919, danner grunnlaget for det som i dag er Kystmuseet i Nord- Trøndelag. Etter at kommunen overtok Woxengs Samlinger i 1970, har utviklinga skjedd raskt. Fra en sped start har museet utvikla seg til å bli en omfattende virksomhet med flere avdelinger. Mesteparten av aktiviteten er lokalisert til Rørvik og det tidligere fiskeværet Sør-Gjæslingan.

Inntil nylig har museet hatt sin base i Berggården, men fra 2004 er administrasjon og hovedaktiviteter flytta over i det nyetablerte kystkultursenteret - Norveg. Senteret, som ble åpna i juni 2004, er Nord-Trøndelag fylke sitt tusenårssted og er et senter for kyst- og fiskerikultur i Norge. Her er det blant annet ei historisk utstilling over norsk kyst- og fiskerikultur gjennom 10.000 år. Senteret inneholder også ei spennende historisk samling med gjenstander fra regionen. Som bildet viser har senteret en arkitektonisk utforming inspirert av kysten. 

Se også www.norveg.org


Soblomsten.jpg (15286 byte)

Søblomsten slik den såg ut i mai 2002

"Søblomsten"

"Søblomsten" er en galeas kjøpt av Stiftelsen Søblomsten i 1990 med tanke på restaurering. Arbeidet har pågått siden 1992, men har de siste åra stått stille.

Båten er opprinnelig bygd på Vestnes i Møre og Romsdal i 1864. I 1941 ble båten ombygd for motordrift. Båten gikk i sin tid som fraktefartøy - hovedsakelig med fisk og trelast - og har i store deler av tida vært heimehørende i Namdalen og Helgeland. Båten har blant annet vært eid av viknaværingen Sigvart Fossaa. I så måte kan en derfor si at Søblomsten nå er kommet heim. 

Svært mye av treverket er skifta ut, blant annet hekken som nå er tilbake i sin opprinnelige form. Total lengde på båten i ny og restaurert fasong blir på 78 fot (22,5 m). Båten ligger på slip på Haltvikholmen utenfor Rørvik og kan beskues etter avtale med museet. Motoren - en tosylindra 100 hk Union - er tatt ut og er restaurert av Folla Kystlag. Den befinner seg nå på Moebrygga ved småbåthavna i Rørvik og startes ved festlige anledninger. Det er så langt en vet den største Union-motoren i Norge som er i kjørbar stand. Du kan høre hvordan den låter ved å klikke her:

Kjør Union!

 

Sør - Gjæslingan    

Sor-Gjaslingan.jpg (19310 byte)Sør-Gjæslingan er ei stor øygruppe sør for Vikna. I tidligere tider var den det viktigste fiskeværet sør for Lofoten, med tusenvis av fiskere i fiskesesongen (vinterfisket). 

Sør-Gjæslingan ble erklært fraflyttingområde på slutten av 1970-tallen og det er nå Vikna kommune som har overtatt fiskeværet. Det er fremdeles en del private grunneiere på øygruppa. For tida foregår det en fredningsprosess som ennå ikke er avslutta. Stedet er et populært utfartsområde om sommeren og Kystmuseet i Nord-Trøndelag driver utleie av rorbuer. Stedet anløpes om sommeren av hurtigbåten "Namdalingen". (Se under Namsos Trafikkselskap for informasjon om anløpstider).



ValøytindValoytind.jpg (8398 byte)

Valøytind er ikke blant de høgste toppene i 
Vikna (ca 100 m), men likevel en av de mest 
spennende, med god utsikt over havet og 
øyene omkring Vikna. Det er flere ruter opp til toppen. Det anbefales å gå fra parkeringsplassen ved moloen og oppover langs ryggen.

 

 

 


Vindmølleparken

Vindmoller.jpg (17305 byte)Norges første vindmøllepark ble etablert på Husfjellet på Garstad i 1991. Her har Nord-Trøndelag Elektrisitets- verk fem vindmøller i drift. Med sine store dimensjoner er vindmøllene et lett synlig landemerke. De største møllene har en høyde på over 40 meter og et vingespenn på nesten det samme. Til sammen leverer de fem møllene nok strøm til å forsyne over 200 husstander. Det går bilveg opp til toppen av Husfjellet. Her kan du se møllene på nært hold og virkelig føle kraften og dimensjonene. I klarvær har du her en enestående utsikt over viknaøyene, med Gjæslingan, Vandsøya og Nordøyan i panorama. Men husk, det kan blåse hardt om været er aldri så fint. Det er ikke for ingenting at det er bygd vindmøller på dette stedet.

Det foreligger planer om å bygge ut en vindmøllepark på nærmere 100 vindmøller på den andre sida av Langsundet, nærmere bestemt på Tjønnsøyhåven på Ytter-Vikna. Arbeidet med å sette opp disse møllene ventes å ta til i 2006.


Vågsenget

Vagsenget.jpg (31151 byte)Vågsenget på Mellom-Vikna er barndomsheimen til Paul Woxeng (1883-1967), grunnleggeren av Woxengs Samlinger, som seinere ble Kystmuseet i Nord-Trøndelag. Woxeng var en pioner når det gjelder museumsdrift i Norge. I 1919, etter et opphold i USA, grunnla han et privat museum med over 3.000 gjenstander. I 1932 bygde han et eget hus til sin samling av gamle bruksting bak våningshuset på Vågsenget. 

I 1970 overtok Vikna kommune samlingene på Vågsenget. Samtidig ble 14 dekar av av eiendommen fradelt som bygdetun. Etter hver ble det aller meste av Woxengs Samlinger flytta til Berggården, som nå er en del av Kystmuseet i Rørvik. 

Sia 1988 har Vågsengtunet vært arena for teaterforestillinga “Barbro - vegen mot bålet”. Det er en beretning om viknajenta Barbro Hasfjord, som ble et offer for hekse- prosessene i Norge og brent på bålet i 1647. Forestillinga spilles ikke hvert år, men når den spilles skjer det rundt St. Hanstider. Utpå seinsommeren er Vågsengtunet arena for det årlige Vågsengstevnet i regi av Vikna historielag.


Til topps!